Skip to content
Hjem » Historie og kultur

Historie og kultur

Til tross for at store deler av nasjonalparken fremstår som urørt, bugner det av tidsminner her. Kjerringøy var en gang et handelssted som utkonkurrerte Bodø, og den samiske befolkningen har lange røtter i Sjunkhatten.
Meny
  • NO
Til forsiden
  • NO

Kjerringøy

Kjerringøy var i sin tid navnet på gården som huset Kjerringøy handelssted – en trygg havn for nordlandsbåter som skulle ut på lofotfiske. De gode forholdene førte til at Kjerringøy vokste seg til et av landsdelens største og rikeste handelssteder. Så vellykket var Kjerringøy som handelssted at den ble en stein i skoen for danskekongen. Han forsøkte nemlig å etablere en ny kjøpstad, en havn som het Bodø, og som den gangen hadde et stusslig innbyggertall.

Kongen måtte se at Kjerringøy vokste mens det bodde lite folk i byen hans. Men med tiden ble båtene større, og Bodø hadde bedre havner for de moderne båtene. Med et svært godt sildefiske på slutten av 1800-tallet vokste Bodø fra 200 til 5000 innbyggere. Kjerringøy minsket tilsvarende, og i dag er handelshistorien et godt bevart minne. Men om Kjerringøy har mistet sin makt som handelssted, har den til gjengjeld blitt en inspirasjonskilde for forfattere, malere og musikere landet over.

Kjærringøy
Kjerringøy handelssted. Foto: Laila Ingvaldsen
Reinflokk som gjetes av hund
Reindrift. Foto: Inger Maria Sjögren

Samisk reindrift

Den samiske aktiviteten i Sjunkhatten har utviklet seg fra et fangstsamfunn via intensiv reindrift til den moderne reindriftsformen du kan se i nasjonalparken i dag.

Gamle ildsteder, teltringer, urgraver og offersteiner forteller oss at samene hadde et etablert fangstsamfunn her, men ellers er det få spor fra denne første tiden. Fra 1500-tallet startet overgangen til en intensiv reindrift, som gikk ut på å drive små og relativt tamme reinsdyrflokker. Simlene ble melket, og i nasjonalparken finnes det fremdeles rester av gamle melkegjerder.

På 1800-tallet forandret reindriften i Sjunkhatten seg: Det ble færre reindriftsutøvere, og flokkene vokste seg store. Det er slike store reinsdyrflokker som har Sjunkhatten som beiteområder i dag. Tidene har forandret seg, men reinen følger fortsatt de historiske vandringsrutene som har vært i bruk i hundrevis av år.

Landskapet i Sjunkhatten, med dype fjorder og bratte tinder, begrenser mulige trekkveier for reinen i området. Den er derfor ekstra sårbar for forstyrrelser fra mennesker. Nyt synet av reinsdyra, men vis respekt, hold avstand og ha hunden i bånd!

Til forsiden

Kontakt oss

Midtre Nordland nasjonalparkstyre
E-post: guro.aalstad@statsforvalteren.no

Tlf.: 755 31 544

Besøksadresse:
Nordland nasjonalparksenter, Saltfjellveien 2035, 8255 Røkland

Postadresse:
Statsforvalteren i Nordland, Postboks 1405, 8002 Bodø

Erlingbu
6°C
Fridalen
8°C

Personvernerklæring

Kontakt oss

Midtre Nordland nasjonalparkstyre
Besøksadresse:
Nordland nasjonalparksenter, Saltfjellveien 2035, 8255 Røkland
Postadresse:
Statsforvalteren i Nordland, Postboks 1405, 8002 Bodø

Telefon: 755 31 544
E-post: guro.aalstad@statsforvalteren.no

Erlingbu
6°C
Fridalen
8°C
Meny
  • Om nasjonalparken
  • Opplev Sjunkhatten
  • Plante og dyreliv
  • Historie og kultur
  • Forvaltning og oppsyn
  • Om nasjonalparken
  • Opplev Sjunkhatten
  • Plante og dyreliv
  • Historie og kultur
  • Forvaltning og oppsyn